Grålysning

Fotavtrykk

Det er lite å gjøre med årstidenes forandringer, og livet går sine egne veier, med fotavtrykk i tidens sand.

Livets timer er her og nå. Det som kommer må bare gjøre det, slik at vi kan skrive våre liv med meningsfulle bokstaver.

Favner

Hvorfor ikke se kjærligheten,
der den setter spor,
i en verden full av tanker?

Hvorfor ikke se kjærligheten,
der den lever i en verden,
nær oss?

Hvorfor ikke?

Føl kjærligheten,
der den favner,
og skaper de tankene,
som overlever alt.

Natten

Den gamle dagen,

forsvinner,

inn i nattens stillhet.

 

Den gir liv,

til en ny,

med ungdommelig iver.

Stillhetens univers

Det er rolig, ingenting høres, bare hjerteslagene kan jeg kjenne. Så verdifull den er, stillheten. Så stille alt er når mørket pakker inn dagen og gir alt til natten. Tankene kan sveve rundt i stillhetens univers, og finne roens galakse. 

Så er alt borte. Mørket, roen, og stillheten. Dagens timer setter fart, raser av gårde på veien av lyd, lys, og alt som hører med i dagens virkelighet. De skal også være der.

Høstbladene

Den nye tiden kommer sigende,
som et barn finner de lekende timene.

Det gode kan høres,
varme vinder berører høstblader.

Jorden skifter farge,
finner en ny kurs.

Så går solen ned,
lyset blir et minne.

Det kommer tilbake,
når tiden er moden.

Nye syn blir til,
av kommende timer.

Lysets spekter, og duften av liv

Det er bare å dufte – krydderet i tilværelsen. Det trenger ikke å være de store tingene, men duften av de små nyansene. Se den lille solstrålen som treffer en vårkåt jord. Se det som kommer med lupe, og et lite mikrokosmos av opplevelser åpenbarer seg. Da vil en grå hverdag forvandles til noe fargerikt.

Lysets spekter og duftene er der. Bruk sansene, ta inn det livet har å by på. La reisen bli en vandring i det små og store.

Dagen

La den komme, når natten er over. La den fylle bevisstheten, kjenne den strømme gjennom kroppen med hele dens innhold. La den komme over dørterskelen, fylle alle rom, utsikten, de nakne trærne utenfor vinduene. Ja, la den fylle hele verden. Det mørke universet med alle stjernene og planetene. De store galaksene får også være med.

Også det lille må med. Det som virker ubetydelig, men som ikke er det. Alt har noe å gi.Så dag; kom når natten er over, og morgenlyset maler himmelen rød. Om du ikke er det,er du likevel velkommen.

Mørkets lys

Ser ikke, men hører alt. Lykken fra de dype skoger, og håpet suser i kor med bekkene som kaster seg ut fra de bratte fjellsidene.

Det er mørkt, men samtidig lyst. Lyden av lyset der det vandrer mot horisonten, og blander seg med fargene fra solskiven. Hører stillheten, der den skaper ro i tankerekkene. Lyden av bølgenes kjærtegn mot stranden blir sterkere.

Hører natten, den omfavner alt. Skyggene forsvinner, den blir mørk og myk.

Vinduet

Ser ut av vinduet,

der alt gror.

Jeg gror med.